Oppdiktet løgn?

God morgen fra nord.
Litt snø, noen kuldegrader og nydelig blåfarge over fjellene, aner at sola kommer en gang utpå dagen
Biografi eller virkelighet, sant eller ikke, er det ikke teksten som teller, det diktete, fortellingen som fenger oss? Og hvor går grensene? Temaet i Yacoubian-bygningen høres ut til å være ganske det samme som i Huset ved moskeen som er en fiksjon om Irans nyere historie, eller er det forfatterens liv og familie eller en blanding av hans familie og andre som han kjenner og som smelter sammen slik som drømmene våre kan fortone seg (sovedrømmer). En fascinerende bok uansett som gjorde at jeg fikk et mer fasettert bilde av Iran. Jeg liker bøker hvor jeg kan utvide horisonten også kunnskapsmessig. Det er kanskje derfor jeg best liker historiske krim.
Men det betyr nok ikke så mye for meg om det er sant eller oppdiktet løgn bare jeg liker det jeg leser.
Jeg vil også lese Yacoubian-bygningen, den høres ut til å passe meg og jeg har hatt den på lista jeg har i hodet et sted.
I dag skal jeg på dressurkurs med Tinko. Og så må jeg vel i alle fall tenke ut hva jeg må gjøre til jul. Det er noe som heter gaver blant annet.
Ha det godt dere. Det er fint med en sånn blogg.

På orntli ...

Takk for sist, ja. Morsomt at vi har så forskjellige synspunkter på samme boka. Er vel en av de mest skeptiske leserne av Heivolls "Himmelarkiv". Men må innrømme at jeg også er blitt nysgjerrig på å følge opp forfatterskapet videre. Kanskje spesielt "Før jeg brenner ned".

Har tenkt litt mer over hva som gjorde at jeg hadde såpass mye motstand mot "Himmelarkivet". Tror noe av grunnen er at jeg kobler skrivemåten mye opp mot en tendens som gjør seg veldig gjeldende nå: å skrive seg opp mot noe som har hendt i virkeligheten. Hvor kommer dette veldige behovet for "virkelighet" fra? Synes Linn Ullmann er ganske klok når hun skriver at alle romaner er løgn. Rota litt rundt på nettet i dag og fant bl.a. et  Forsvar for biografien av NRK's bokanmelder Marta Norheim. I denne artikkelen fra Dag og Tid kommenteres Eyvind Tjønnelands kritikk av Knausgård. Som dere skjønner, her har store deler av søndagen gått med til helt andre ting enn julebaksten... Og ja, jeg har et oppheng her: hvorfor kan ikke en tekst bare få være en tekst ? Ser den samme trenden hos mange av ungdommene på skolen også. Hvis det ikke har hendt i virkeligheten, er det ikke vits i å lese om det, lizm....

Ellers har kvelden vår ført til at jeg, som ellers stort sett bare leser aviser, kastet meg over en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese: Yacoubian-bygningen av Alaa Al Aswany. Det er en fortelling fra  Kairo som speiler mye av Egypts historie: politisk og byråkratisk korrupsjon, militær jernhånd, religion som politisk prostest, anti-Israel/USA-holdninger, lemfeldig rettsvesen, kvinners utsatte stilling. Mye virkelighet her - men skrevet som fiksjon, altså. Nei, nå skal jeg gi meg ... 

Bare til slutt en liste over hva vi har lest så langt:
John M. Coetzee: Barndom (vår 2011)
Beate Grimsrud: En dåre fri (høst 2011)
Gaute Heivoll: Himnmelarkivet (vinter 2011)